Bob hadde en uheldig dag da han kjørte over Golden Gate broen i 120 kilometers fart. Plutselig spratt det frem en svær slusk av en politimann med radarpistol, og vinket han inntil fortauet.

Ettersom Bob var mørkhudet og husket hendelsen med Rodney King, svingte han lydig inntil og rullet ned vinduet.

Politimannen vagget bort til ham og spurte: Har du noen ide om hvor fort du kjørte, boy?

Bob tenkte seg om. Tjaaa... kanskje åtti eller deromkring.
Åtti, din jævla åndsnigger! Du kjørte faen meg i 120! 120 kilometer i en 60-sone.

Men hvis du allerede visst det, hvorfor spurte du meg da?
Ikke prøv å være festlig, din forbanna Bongo fra Kongo.
Jeg kan love deg en klekkelig bok. Skjønt, et blir nok snarere et fengselsopphold. Så lurvete som du ser ut, har du neppe gryn til å betale boten.

Jeg har jobb, protesterer Bob. En godt betalt jobb!
Politimannen lener seg frem og raper ham i trynet. God betalt jobb, du? Hvem ville finne på å ansette en boms som deg?

Jeg jobber som rompestrekker.
Hva er det du prøver å innbille meg, boy?
Jeg jobber som rompestrekker.
Og hva bedriver liksom en rompestrekker?

Folk ringer meg når de vil ha utvidet rompehullet, forklarer Bob. J
eg begynner først med et par fingre, så et par fingre til, så hele hånden, deretter begge hender, og så flytter jeg den fra hverandre til åpningen måler 185 centimeter i diameter.

Politimannen glemmer helt å være spydig: Hva i helvete skal man bruke et 185 centimeters rasshøl til?

Man utstyrer det med radarpistol og plasserer det ven enden av en bro!