Europeeren skulle på sightseeing i ørkenen, og så seg om etter et passende fremkomstmiddel. Stor var lettelsen da han fikk øye på et kamelutleiesjappe. Utenfor satt en innfødt på en stol, bedagelig vippet opp mot murveggen, ved siden av en kamel.

"Hei! Jeg skulle gjerne ha leid en kamel for en dagstur i ørkenen!"

"Dessverre. Ingen kameler inne akkurat nå, alle er utleid."

"Hva med den som står rett ved siden av deg?"

"Den er ikke helt frisk. Men kom tilbake klokka halv to. Da kommer en av de øvrige kamelene inn igjen."

"Jaha. Hvor mye er klokka nå?"

Kamelutleieren lener seg over mot kamelen, som står med baken til. Han tar tak i bjellene på dyret; løfter dem forsiktig opp, holder dem der litt, før han fastslår at klokka bare var kvart over tolv.

Europeeren ble naturlig nok svært overrasket over dette kunststykket. Hvordan i huleste greide den innfødte å kjenne hvor mye klokka var, på ballene til en kamel? Så nysgjerrig ble han, at han dukket opp en halvtime senere for å spørre om utleiekamelen var kommet tilbake.

"Hva! Sa jeg ikke klokka halv to?"

Igjen tar han tak i bjellene på dyret, løfter dem opp og holder dem litt.

"Nå er jo klokka bare kvart på ett!"

Europeeren blir bare enda mer overrasket. Han setter seg på en kafeteria og grubler lenge og vel over fenomenet. Så ser han på klokken over disken at tiden var inne for å ta en ny tur til utleieren. Klokka var omsider blitt halv to.

"Hva? Nei, den er ikke kommet inn ennå. Forresten ganske rart."

Igjen tar han tak om ballene til kamelen ved siden av seg, løfter dem og holder dem i ro et lite øyeblikk...

"Klokka er jo blitt fem over halv to."

Nå kan ikke Europeeren styre sin nysgjerrighet lenger, men spør kamelutleieren hvordan han vet hvor mye klokka er bare ved å kjenne på pungen til kamelen.

"Hæ? Åh! Du skjønner: Når jeg sitter akkurat her, og løfter opp bjellene til kamelen, så ser jeg klokka på rådhustårnet bakom!"