Før tannlegenes tid i Norge var det smedene på bygdene som trakk tenner ut på folk.

I Utbygda var det den gamle smeden som gjorde slike inngrep.
Når pasienten skulle bedøves, da tenner skulle trekkes, hadde den gamle smeden avtale med kona si om bedøvelsesteknikken.

Dette foregikk slik at når en pasient hadde satt seg på smedens ambolt, så gjorde smeden tanga si klar til trekking. Smedkona so bak pasienten med ei diger nå i hånden.

Nett før smeden skulle trekke, så gjorde han tegn til kona si, som listet seg innpå pasienten bakfra, og akkuratt idet kona stakk nålen i bakenden på pasienten, så trakk smeden ut den vonde tanna.

Idet kona stikker, så gjør det så vondt at pasienten s-t-å-r ved armbolten når smeden trekker.

- Gjorde det vondt? spurte smeden etterpå.
- Nåå, ikke verre enn at jeg tålte det, men jeg visste ikke at tannrota stakk helt ned i rævva på meg! svarte pasienten.